Zambia

Takk for følget!

2010-03-12T01:20:00.000-08:00

Da er vi hjemme i Norge. Takk for følget på bloggen:)

Takk for oss fra Hanne, Kirsti, Elisabeth og Gunnhild

2010-03-09T09:44:00.000-08:00

I dag var vi på skolen for siste gang for å ta farvel med våre nye venner ved Linda West. Vi fikk gaver fra mentorene våre og mottok praksisrapporter fra rektor. Rapportene var morsomme å lese, og det stod grundige beskrivelser av alt vi har gjort sammen med klassen og lærerne. Resten av dagen har vært en dag full av ”siste gang” opplevelser, men vi håper at vi får mulighet til å komme tilbake hit til Livingstone en gang.

Nå skal vi bare pakke ferdig koffertene og begi oss ut på siste del av reisen. Den lange flyturen hjem. Flyet vårt fra Livingstone går klokken 13.30 i morgen. Rektorer og lærere skal følge oss til flyplassen, og det blir nok ikke mange tørre øyne når vi forlater byen og menneskene vi har blitt så glade i. (For de som måtte ha interesse av å vite planen for resten av reisen: Johannesburg - London kl. 20.15, London - Oslo kl. 07.20, framme kl. 10.30. Deretter spres vi for alle vinder..)

Tusen takk for oss. Vi har hatt en fantastisk reise og har fått med oss minner for livet.

Kvinnedagen og avslutning på Nalituwe

2010-03-08T10:33:00.001-08:00

I dag har vi vært heldige å få delta i markeringen av kvinnedagen her i Livingstone. Med matchende kjoler med resten av de ansatte ved skolene våre har vi ventet i to timer før toget startet, marsjert ned hovedgaten til Civic Centre og lyttet til taler, sang og dans.

Fra venstre Elisabeth, Jarle, Kirsti, Therese, Gunnhild, Helene, Hanne og Hans Kristian

På ettermiddagen var det feiring av Womens` Day på Nalituwe Basic School. Da vi ankom var de kvinnelige lærerne i god gang med dansingen. Og vi kastet oss rask ut i dansen vi og, selv om vi er stive som nordmenn flest.. Deretter skulle vi sette oss annenhver zambisk - norsk mens vi skulle spise, noe som gjorde at vi alle fikk snakket med andre enn vi til vanligvis gjør.

Kvelden var visstnok ikke bare en feiring av kvinnenes dag, men også en avslutning for oss studentene, og gjengen fra Linda West var også med. Som Stephania sier ”We`re all one family”. Vi hadde en avslutning på lørdag, men det er alltid fint med en ekstra fest. Rektor og mentorer takket for en fin tid med oss, deretter fikk vi fra Nalituwe en t-skjorte, lue og skjerf med zambisk trykk på. Så nå har vi ingen grunn til å glemme Zambia selv i -20 i Trondheim. Jarle, Hans Kristian, Helene og Therese tok også ordet og takket for en fin tid på Nalituwe – og da var gråten nærme. Vi har hatt det fantastisk sammen med alle der, og vi kommer aldri til å glemme menneskene vi har blitt kjent med.

Send off party

2010-03-07T08:27:00.000-08:00

Lørdag kveld var lærere fra Linda West og Nalituwe samlet for fest med åtte flotte studenter (f.v. Kirsti, Hanne, Therese, Hans Kristian, Jarle, Elisabeth, Helene og Gunnhild). Det ble grilling og dansing, og de nå solbrune nordboerne kjørte på med noen strofer fra Vamps Månemannen, i tillegg til å danse en afrikansk dans fra North-Western Province. Alt til tilhørernes store begeistring. Våre gavmilde verter hadde fått sydd zambiadrakter til hele gjengen. Vi er så takknemlige for alt vi har fått her at det ikke fins ord. Sola smiler til oss de siste dagene her, og vi koser oss masse!

I morgen er det kvinnedagen, og da skal vi ta på oss nye skreddersydde drakter.

Dancing around Africa

2010-03-04T10:51:00.000-08:00

Det regner i Livingstone, og åtte superstudenter tilbringer sine siste dager i Zambia med lesing, dansing, og moro. Vi er nå ferdige på lærerutdanningen. De tre dagene vi var på DALICE fikk vi med oss undervisning i matematikk, historie, pedagogikk og
religion.

Da regnet i kveld pøste det på sin 27. time følte vi for å interacte med de afrikanske rytmer i en dancing and drumming leksjon på Olgas. Med hver vår flotte chitengue (?) og norske hoftevrikk var vi et syn for restaurantens gjester og betjening. Jarle var en mester i four corners mens Hans Kristian ble vervet som dansegruppas nye trommespiller. Flott opplegg, vi har det gøy. Nå tregner vi bare å øve oss litt til, så har vi forestillingen klar til avsjedsfesten med over hundre lærere fra Linda West og Nalituwe.

Gunnhild, Elisabeth og Hanne

Siste uke på Linda West

2010-02-28T07:42:00.000-08:00

Selv om african time kan regnes som noe upålitelig, raser tiden av gårde for oss som tilbringer dagene her i Livingstone. Nå er det søndag, og det er ti dager til vi reiser hjem. På torsdag avsluttet Kirsti, Hanne, Elisabeth og Gunnhild sin undervisingspraksis ved Linda West Basic School.

I løpet av den siste uken på skolen har elevene danset tradisjonelle afrikanske danser og ”skal vi danse- dansen”. De har også sunget, lagt førstehjelpsbøker og fått lesetrening med bøker lånt fra biblioteket (stor stas!). Vi avsluttet med en fest i begge klassene, og Elisabeth og Gunnhild fikk oppleve noen dansetrinn vi bare kan drømme om å etterligne selv. Klasserommene var pyntet med ballonger og elevene koste seg med 20 kjekspakker og 20 liter juice, og selvfølgelig bilder av seg selv og film av dansingen (enda større stas!). Fire triste studenter forlot skolen etter avskjeden (ikke stas).

Lørdagskveld var det klart for BBQ på Jollyboys, alle var invitert! Guttene gjorde et lurt valg da de slengte et kilo biff på grillen. Jentene ville derimot gå for den sunne og enkle varianten med kylling, men det hele endte med noen halvstekte marinerte kyllingbiter på tallerkenen. Hanne og Elisabeth måtte ty til den velkjente toasten, og ble møtt med latter av Jonathan i baren.

I dag, søndag, startet vi dagen med et besøk i Ethels kirke. Fantastisk sang og dansing også her. Noe frustrerende for agnostikerne av oss å iherdig bli forsøkt skrevet inn som kirkens medlemmer, men ellers var opplevelsen super!

Ellers lader vi opp til en ny dag på lærerutdanningen i morgen.

Elisabeth og Gunnhild

Lærere i praksis, i Zambia - episode 4

2010-02-27T08:04:00.000-08:00

Klokka er 07.30. Fredag. Hva skjer klokka 07.30 fredag? Det er tid. Rocketid. Norsk rock. En sang. To gutter. En av dem kan teksten. Trønderen ikke så mye. Det er dette de har øvd på. I opptil 26 og et halvt minutt har de spilt sammen tidligere. Det var dagen før. På Jolly boys. Once in a lifetime experience. Tre tusen unger (kanskje til og med fem tusen. Kanskje til og med ett tusen. Mest sannsynlig fire hundre). TI TUSEN UNGER. Torkelsen skjelver. Han er ikke vant til dette. Sæterbakk er rolig. Som en dinosaur etter aftensmat. Han har spilt i band. Han har rullet med gitaren før. Gitar….morsomt instrument i grunn. Jesus har gått av scenen. Sæterbakk og Torkelsen blir vinket opp, Nå skal det skje. Den tidligere fotballstjernestatusen blir nå byttet ut med stjerne innenfor rock. Folk-rock. Caps’n bak fram. Rett rygg. Ok gitar. Tromme som lukter ku. En mann med rulle r. En mann uten. Vi er klare. Sangen er Bak et hallelujah! av Kaizers Orchestra. Barna er steingira (steiner, som vi kjenner dem, har ikke til vane for å bli veldig gira, men det har vært funn av marmorstein i Nepal som faktisk har vært ganske hissige av seg. Forskerne klør seg i hodet. Er dette mulig? Jeg vet ikke. Jeg studerer norsk og religion) Disse bleike lærerne skal gjøre noe. Torkelsen forklarer. Syng på refrenget. La da da da da da da. Kidsa er med. Sæterbakk fifler med den ene strengen. Stemt? Joda. Han spiller sakte, men korrekt (i følge Sæterbakk selv). Sangen er i gang. Sæterbakk spiller dempet på gitaren mens han prøver å roe ned horden av ivrige Kaizers fans. Torkelsen begynner sin tripping på siden av trommen. Barna ler. Hvit mann slår feil på tromme. Morsomt det. Torkelsens røst setter inn. En hel masse tekst som absolutt ingen forstår kommer ut. Dette er gøy. Klapp på gitar. Kjør refreng. Barna gauler ut. Det er fantastisk. Stjernenykkene blir større og større. Sæterbakk sliter med å sitte stille. Han begynner å synge. Melodisk ganske bra. Teksten sitter som kaldt smør på brytebrød. Uttalen er som kremert loff. Holdningen dog er sterk! Andre vers. Torkelsen har på forhånd sagt ahan kommer til å synge feil. Torkelsen synger feil. Sæterbakk ser på Torkelsen. Torkelsen ser på Sæterbakk. Klapp klapp. Refreng. Fortsatt konge. Sangen er slutt…..eller er den det. Gutta fortsetter. Ned med tempo. Refreng. Sæterbakk reiser seg. Han danser med gitaren. Torkelsen danser med kua. Med en frekk manøver avsluttes sangen. Sæterbakk er gira. Like gira som den gangen han så et lime-tre. Var i underkant av fire uker siden. Plutselig stod det bare der. Et stk. tre. Fullt av lime. Masse lime. Sæterbakk roper med gitaren hevet mot himmelen: ”Thank you Nalituwe!!” Det er unger overalt. Overalt! De jubler. Torkelsen og Sæterbakk går ned fra scenen. De er fornøyde. De er glade. De er stolte. De har gjort noe som ingen har gjort før.

”There ain’t no mountains high enough.”

-Hans Kristian-

Barbeque ala Zambia

2010-02-26T04:21:00.000-08:00

Hallais!

Søndag var det som kjent gathering hos rektor Stephania, onsdag var det rektor Owens tur til å invitere samtlige bleke nordmenn, 32 i antallet etter ankomsten fra Charlottenlund ungdomsskole. Owen hadde presisert mange, mange ganger på forhånd at på hans fest skulle det drikkes Mosi (Zambias lokale øl) og spises kjøtt, masse kjøtt. En kveld for den mer maskuline delen av den stadig voksende norske delegasjonen altså.

Etter å ha ha grillet t-bone, kylling og ymse pølser til den store gullmedaljen, ble Hanne, Hans Kristian,Jarle og the lovely Elisabeth kjørt hjem på lasteplanet til viserektor Felistas. Kongekveld. Igjen.

Love is in the air...

if you know what I mean!

-Jarle-

En tur rundt i byen..

2010-02-21T10:45:00.000-08:00

Lørdag var Nalituwe- gjengen (Jarle, Helene, Hans Kristian og Therese) med matematikklærer Richard og religionlærer Molly på en tur rundt i Livingstone for å se hvordan folk lever her.

Turen startet i Mwandi Compound som er ett fattigere område i Livingstone. Der bor de fleste i små leirhus med en liten hage rundt huset der de dyrker frukter ol. Barna kom løpende etter oss for å håndhilse på oss. Noen av ungene har trolig aldri sett hvite mennesker før, for enkelte av de aller minste barna begynte å skrike når de så oss. Som Helene sa så fint "We look like ghosts" ;)

Her er et av husene i Mwandi.

Etterpå bar det til Lubasi Childrenshome der vi ble vist rundt. Jarle og Therese har vært der før, men det er alltid noe nytt å se og oppleve. Det er spennende å se hvor tett barna lever der - hvor pent de har det rundt seg og hvor tidlig de må ta ansvar for seg selv og medmenneskene. Så ryddige rom (og de var opptil 10 på hvert rom!) og så ryddige klæsskap har vi trolig aldri sett før. I tillegg vasket barna selv klærne for hånd og de eldre barna hjalp de yngre med stort og smått.

Tilslutt var vi på et lokalt marked, Maramba Market. Der var det ikke mye preg av turisme. Tørket fisk, Kapenta og frukt var nok hovedsalgsvaren der.

På kvelden kom Richard til Jollyboys. Vi spiste nydelig pizza fra Olgas og kosa oss. "Parma ham" pizzaen anbefales på det sterkeste ;)

Søndag var Nalituwe- gjengen og Ann Sylvi med familie med Stephania i kirka hun tilhører - Mosi - O-Tunya Baptist Church. Det var en spennende opplevelse med mye sang, bevegelse og rytme.

Fra venstre Jarle, Hans Kristian, Stephania (rektor på Nalituwe) Helene og Therese utenfor kirka til Stephania.

På ettermiddagen var begge praksisgruppene og lærere/rektorer fra de to skolene, Ann Sylvi med familie og lærere fra Åsvang på middag hos Stephania. Var vel rundt 28 de hadde ordnet mat til. Og det var ikke lite mat! Var vel minimum 15 kasseroller med Nashima, kylling, kjøtt, poteter, spagetti, fruktsalat, nøtter.... Nå er vi gode og mette tilbake på Jollyboys. Veldig fornøyd med den enorme gjestfriheten vi har møtt her i Zambia:)

-Helene og Therese-

Lærere i praksis, i Zambia - episode 3

2010-02-20T02:46:00.000-08:00

Episode 3 starter med et bilde som jeg liker å kalle: Finn en feil.

(bilde kommer)

Klokka er 13.10. Det er fredag. Barnas dag. Dagen med glede. Dagen med muligheter. Beinsterke Helene Colombo Nilsen og veslevoksne Hans Kristian Sæterbakk forlater klasserommet til 8b. Unge Sæterbakk har undervist i etikk. Om å ta valg. "The choice is yours and yours alone". Joda. Han sa faktisk det i løpet av tiden. Som en film. En god film? Kanskje med Morgan Freeman. Klassen har tatt valgene. Ingen vil stjele fra gamle damer. Godt å vite. I dag er det sportsdag. Holy cross basic school møter Nalituwe. Det er stinn brakke rundt banen. Sikkert tre tusen tilskuere. Sæterbakk gjør et overslag. Ja, det er faktisk tre tusen der (det var virkelig ikke tre tusen tilskuere, men ganske nærme (forfatter har valgt å runde opp til nærmeste tre tusen)). Jarle "Shearer go home" Torkelsen og Hans Kristian "the body is my temple" Sæterbakk skal spille for Nalituwe. Hvorfor, spør du? Fåglarne vet. Torkelsen har teknikk (hvis vi runder opp til noe positivt) og Sæterbakk skyter som et kjøleskap. Hodesterk? Mange vil tro det. Dette skal motbevises i løpet av den neste timen. De to modige guttene tror at dette er en uviktig vennskapskamp. Det er dog tydelig at dette ikke er bare bare. Ni afrikanske niendeklassinger med fart, spenst og teknikk. En random fyr fra Stavanger som har historie som livsfarlig midtstopper. En venstrehendt trønder som spilte venstre back da han var 14. La oss be. Trener velger å putte Torkelsen som spiss og Sæterbakk jr. som venstre ving. La oss be igjen. Dette betyr løping for Sæterbakk. Han har ikke løpt siden september 09. Han sprang etter bussen. Gikk ikke så bra. Det gjør det nok ikke i dag heller. Nedenfor kommer et referat fra denne meget spennende kampen.

1. min: Kampen er igang. Sæterbakk spurter. Det burde han aldri har gjort. Torkelsen takler. Ser vondt ut.
4. min: Holy Cross basic school scorer etter en meget kontroversiell avgjørelse av dommer (ballen gikk inn, så vi klagde).
5. min: Nalituwe i angrep. Sæterbakk spurter alt han er god for. Opp i hodeduell. Treffer ball? Nei. Treffer keeper? TIlsynelatende ja! Vondt i nyre.
6. min: Sæterbakk innser at han har brukt opp absolutt alle kreftene på den forrige spurten.
7. min: Sæterbakk sliter med å puste.
8. min: Torkelsen ber Sæterbakk om å springe.
9. min: Sæterbakk har smerter i hjerte, lunge, nyre og bukspyttkjertel
10. min: Sæterbakk tar seg sammen. Rolig jogg.
13. min: Scoring av Nalituwe. Alle de tre tusen tilskuerne (det var drit mange hvertfall) stormer banen. High fives til alle som vil. Torkelsen og Sæterbakk støtter seg litt til hverandre. De er gamle menn.
15. min: Torkelsen og Sæterbakk gleder seg voldsomt til første omgang (som varer i 15 min) er ferdig.
20. min: Torkelsen har innsett at en omgang er 45 min. Torkelsen forteller Sæterbakk om dette. Sæterbakk går på en kjempeknekk.
23. min: Frispark Nalituwe. Sæterbakk står klar inne i feltet. Han er høyere enn de andre. Dette er bra. Ballen blir slått inn. Sæterbakk stuper frem. Sæterbakk bommer på ballen. Ballen går i mål likevel. Sæterbakk går nesten i stolpen. Torkelsen løper bort til Sæterbakk, tydelig ivrig på å gratulere Sæterbakk med målet. "Æ traff itj'n". Torkelsen og Sæterbakk støtter seg på hverandre gjennom havet av "high fives".
24. min: - 33. min: To vellykkede sklitaklinger av beinlange Sæterbakk. Torkelsen koser seg som spiss. Lite løping.
34. min: Trener spør Sæterbakk om det går bra. Sæterbakk svarer: "I'm good man", og viser tommel opp.
34. min og 23. sek: Sæterbakk har beveget seg 3 meter siden siste oppdatering. Dette har ført til ytterligere kondistap og indre smerter. Han viser til trener at nok får være nok.
35. min: Vår alles kjære Hans Kristian "my body is my temple" Sæterbakk går av banen. Inn kommer han som egentlig var i start-elveren. Han burde ha startet. Virkelig.
38. min: Torkelsen får fatt i ballen på 14-37 meters hold (Sæterbakk var meget sliten og klarte ikke å beregne metre lengre). Et hardt skudd. 10 meter utenfor. De norkse gutta har virkelig satt sitt preg på kampen.
43. min: Ingen anelse. Alt for sliten.

PAUSE Nalituwe 2 - 1 Holy Cross

Torkelsen melder i fra om at han ikke kommer til å spille mer. Sæterbakk er glad. Dette betyr at de kan gå.

53. min: Endelig tilbake på Jolly Boys. Klokka er snart 17.30. Lurer på hvordan kampen gikk.
60. min: Gutta "hits the shower" for å fjerne masse møkk. Sæterbakk hyler i dusjen. Han har et stygt skrubbsår på venstre kne og to bad boys på høyre.
66. min: Sæterbakk synes synd på seg selv og samler sympatiklemmer.
70. min: Torkelsen vasker Sæterbakks sår.
74. min: Sæterbakk bestiller kylling wrap
84. min: Sæterbakk spiser kylling wrap

SLUTT Nalituwe minst 2 mål - minst 1 mål Holy Cross (hakke peiling faktisk).

Sæterbakk og Torkelsen har kanskje ikke spilt sin beste fotballkamp, og sannsynligheten for at ting kunne gått bedre uten dem på banen er meget stor. Men ingen av dem bryr seg. De har spilt for Nalituwe i dag. Hva har du gjort?

-Hans Kristian-

Valentinsdag på Linda West og besøk i den nordlige bydelen

2010-02-17T06:49:00.000-08:00

På mandag ble Hanne, Kirsti, Elisabeth og Gunnhild kalt inn til valentinsmøte for personalet på Linda West. Som de kalde nordmenn vi er trodde vi dette var en spøk, men da vi troppet opp på skolen fant vi derimot ut at vi faktisk skulle delta på et personalmøte for å markere den overståtte valentinsdagen. Det ble servert brus og kake, og på kaken var det skrevet en hilsen fra administrasjonen: ”Linda West teachers we love you!”. Dette ble akkompagnert med sang og dans. I tillegg hørte vi lovesongs fra blant annet George Michael og Westlife.

Vi ble fortalt om at kjærligheten er som en rose hvor tornene symboliserer de vanskeligheter du må overvinne for å nå fram til blomsten. En nydelig samling som var noe helt annet enn fellestiden vi har vært med på ved skoler i Norge. Før vi dro hjem fikk alle selvsagt hver sin rose. LOVE!

Tirsdag fikk vi komme på besøk til Hanne og Kirstis lærer, Ketty. Vi ble servert masse god mat, hilste på mannen hennes og ble vist rundt i nabolaget. Før maten var vi så heldige at vi fikk se bryllupsvideoen deres. Der så vi noen syke moves som vi skal gjøre vårt beste for å lære oss…

2010-02-17T06:46:00.002-08:00

Besøk fra Norge og MYE mat!

2010-02-17T06:46:00.000-08:00

I dag har Nalituwe nærmest vært overfylt av nordmenn. Ann Sylvi (norsklærer fra Rotvoll), hennes mann, to små jenter og svigerforeldrene er nå kommet til Livingstone for å være her i to uker. Elevene på Nalituwe syntes det var veldig spennende å få besøk av så mange nordmenn, særlig de to jentene på 6 og 8 år. Dagen ble brukt til å gå rundt i klassene, spise frokost (scones) på rektors kontor (som vi studenter gjør hver dag) og spise lunsj på samme sted en time seinere men med mye større utvalg (som blant annet egg, kylling, brus, scones...). Helene og jeg får høre hver dag at vi må ete mer, så vi spiser altid en scones mer enn vi egentlig har lyst på. "You have to eat more" - er et kjent sitat fra rektors kontor. Godt er det og mett blir vi, helt til middag - i motsetning til jentene på Linda West som hiver innpå med lunsj så fort de kommer hjem fra skolen. Vi avsluttet dagen med å se på et fantastisk danseshow av noen av elevene fra scenen. For en rytme og hoftevrikk de har! Afrika er konge :)

-Therese-

Therese og Helene i 1. klasse

2010-02-16T03:46:00.000-08:00

Ettersom det i dag er tirsdag og timeplanen vår viste at vi ikke hadde noe undervisning, valgte jentene på Nalituwe å besøke 1. klasse for å undervise dem i matematikk, naturfag og engelsk. Pedagogiske som vi er startet vi dagen med en sang. Sangen var hode- skulder- kne og tå, vi sang både på engelsk og norsk- og barna var så flinke! Det første på planen var naturfag og pustesystemet. Therese demonstrerte med tydelige bevegelser hvordan pusten fungerer. Alle barna fulgte interessert med og hermet etter det Therese gjorde. Etter naturfagen var det tid for matematikk. På forhånd hadde vi samlet inn korker fra Jollyboys som vi brukte for å konkretisere addisjon med. Etter en felles gjennomgang på tavla satt elevene seg ned for å arbeide i bøkene sine. Når de var ferdige med oppgavene sine, nærmest løp de etter oss og ropte ”teacher, teacher!!!” for å få det rettet med rød penn. Det siste på programmet var engelsk. I dag skulle elevene lære seg å skrive/ utale ordene ”baby” og ”sun”. Det ble gjennomgått av Helene i ”teaching- corner”, før alle uttalte ordene og stavet i kor. Etter dette skrev elevene i bøkene sine og tegnet. Igjen måtte pennen frem og alt de hadde gjort ble rettet. Lurer på hvor mange ganger vi har hørt ”teacher, teacher!” på de få timene undervisningen varte.

Under besøket vårt i 1. klasse opplevde vi også noe trist og ubehagelig. Det var en liten jente som begynte å gråte før undervisingen begynte. Lærerne fortalte oss at det skjedde nesten hver dag, og ingen visste hvorfor. I dag hadde lærerne avtalt at moren skulle være tilstede for å se hvordan det gikk da. Vi kan med hånda på med hjertet si at det ikke ble noe bedre av at hun var tilstede. Mens Therese underviste kom moren inn i klasserommet og dro med seg den lille gråtende jenta ut. Moren var kjempe sint fordi jenta aldri sluttet å gråte. Gjennom vinduet kunne vi se at hun dro frem en trepinne og slo jenta så hun hylte. Vi prøvde desperat å holde fokuset og aktivisere elevene så de ikke skulle få med seg hva som skjedde utenfor. Det var veldig vondt for oss å være vitne til at det skjedde, og det var noe vi ikke hadde forventet at skulle skje ettersom det er ulovlig. I tillegg er dette noe skolen og de ansatte tar sterk avstand fra. Så det vi opplevde i dag skjer heldigvis ikke ofte.

Som dere skjønner har dette vært en dag med mange opplevelser. De fleste gode, men også en vond som vi ikke vil glemme med det første.

- Therese og Helene-

Chobe, the best two days and one night in our lives!

2010-02-14T07:07:00.000-08:00

Jippikajeeeei!

Da har the boys fått ansvaret for å skrive om helgas eskapader i Botswanas bush.

Are you ready? Flottings!

Dag 1:

Fredag 12. februar 2010 ble vi nok en gang stuet sammen i en Toyota Hiace med kurs mot Chobe National Park i Botswana. Uret viste 6.45 A.M, noe jentene fra Linda West syntes var luksus, da de må stå opp latterlig tidlig til vanlig. Nalituwe folket syntes derimot dette var litt tidlig, men ingen sure miner; ut på safari, aldri sur!

Etter ca. en times kjøretur i 125 km/t ankom vi grensa og fikk våre stempel i passet. Stempel i passet er kult, og grensevaktene her nede liker veldig godt å bruke stempelet sitt. Nordmenn slipper også de lange køene, ”den lille røde” (uten sammenligning for øvrig) sluser oss igjennom de største folkemengder. For å nå the promised land (Botswana i denne historien), måtte vi først krysse Zambesi river med speedbåt. Jarle liker veldig godt å kjøre båt, og meldte seg derfor sporenstreks til å være matros, noe som ble møtt med skepsis fra jentene og latter fra kapteinen.

Etter å ha krysset Zambesi river ble vi stablet opp i en safari bil og kjørt til Chobe Safari Lounge. Etter litt kluss med betaling og sånn, ble vi vist til en flott lekter med to påhengsmotorer à 60 hester der captain Mofat regjerte.

Elva vi nå skulle på boatcruise på het nå Chobe river, en svær elv som sannsynligvis starter i Angola og som renner igjenom store deler av Botswana. Fra denne farkomsten begynte vi straks å spotte diverse dyr, Jarle var faktisk den første som så en krokodille og var dermed i et strålende humør resten av dagen.

Flodhester, eller hippopotamus om du vil, ble også observert overalt, sammen med elefanter, impala, kodo og en hel gjeng med rare fugler (blant annet snakebirds for den som er spesielt interesserte). Etter 2,5 time takket vi captain Mofat for turen, God bless you to og alt det der; nå var det nemlig tid for roadsafari i en sånn stilig bil.

Etter at åtte lærerstudenter og to legestudenter fra Kansas City hadde krabbet opp i bilen, var vi omsider klare for en biltur i alle fall undertegnede sent vil glemme. For at dette innlegget ikke skal vinne vm i langt blogginnlegg, velger jeg å oppsumere kjapt:

Tidspunkt etter oppstart Dyr

5 min Elefanter
6 min Buffalo, elefanter, vortesvin
15 min Impala

16 min Fugler
30 min Flodhest, krokodiller, sebra
40 min Apekatter
1 time Kodo, øreesel (husker ikke navnet)

1,5 time Giraffer; beste dyret!

2 timer Elefanter tre meter fra bilen!

og sånn som dette kunne jeg holdt på until the end of time, men poenget jeg prøver å få frem, er at vi så helt latterlig mye dyr hele tiden. Så da vi tilslutt ankom leirplassen var vi slitne i både rygg og øyer etter en 4 timers kjøretur med synsorganene på stilk. Fantastisk!

Natt i bushen

Leirplassen var dekket og klar da vi ankom, kongelige telt med madrass og dyne(!) til alle som ikke ville sove ute (noe som ingen var veldig hoine* på).

Middagsmaten ble servert på glasstallerkner, biff stroganoff akkompagnert av rød- eller hvitvin etter hva man foretrakk. Måltidet ble avsluttet av at den ene botwsanske(?) guiden, med verdens mest maskuline stemme may I add, ønsket oss en god natt: ” If you are planning to go on the toilet in the night, I advice you to use flashligths to check your enviroment before you og outside the tent. If it is a impala, just go, if it is a hyena, just go..”, veldig grov latter her før han tilføyer lattermildt at han iallefall ikke er redd for hyener, “ Anyways I hope I see everyone one of you alive in the morning! Good night guys!”

Andre dag

Hans Kristians dag startet som vanlig. En liten kaffe. En banan. Åja, det bør nevnes at inntaket av disse godhetene ble observert av en bøffel som stod to girafflengder unna.

Klokka var 05.30 AM og morgenglade studenter poppet ut av teltene sine. En ny dag. Nye muligheter. Vi fortalte guiden at vi ikke hadde tatt i bruk do-fasilitetene i løpet av natta. Guiden (med en stemme som kan karakteriseres som j**** grov) responderte med: ”That’s why you’re alive.”

Klamme, svette og røde kropper satt seg i bilen. I dag var oppdraget klart. Vi skulle finne løver. Å finne løver er ikke som å finne en Rema 1000-butikk i Norge, fordi Rema 1000 er ganske enkelt å finne i Norge. Å finne en Rema 1000 i Botswana derimot er vanskelig. Det er også vanskelig å finne løver. Vi kjørte bortover veiene som for lengst hadde tatt knekken på guttenes six-pack (det vil ikke bli vist bilder av guttenes six-pack). Plutselig spotter vi en viss mengde biler som står i ro lenger framme. Kan dette være noe interessant? Dette er selvfølgelig noe interessant, fordi man skriver bare viktige ting på blogg. 30 fot fra bilen ligger en død elefant. Døde elefanter blir konsumert av blant annet løver. Guiden er gira. Han har sett løven og peker. Hans Kristian snur seg ivrig og spotter en busk. Busk. Mange busker i Afrika. Bak busken ligger det en løve, men på grunn av parkeringen av bilen, samt et forbud mot å bevege seg i bilen, blir det bare grønn busk. Jentene har sett hodet på løven. De synes det er fantastisk. De velger og dele dette med Nordmo, Torkelsen og Sæterbakk som ser en busk. Sæterbakk klatrer over ryggen til Mathisen og Sparbo (Kirsti). Løvehode! I 3,7 sekunder smadres blikket inn i løvens hode før løven velger å takke for seg, snur seg bort og trekker seg ut av rampelyset. Like etter ser vi et ekorn. Konge…

Til brunsj var det egg og bacon (trenger ikke si mer om det. Ganske udramatisk)

Etter brunsj kjørt guiden oss tilbake til Safari lodgen. Der kunne de åtte små igjen få satt stump på porselen. Fine do. Meget fine do. Det var på tide med den andre båtturen. Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å få oss like gira som dagen før. Hadde sett de før lissom. ”Are you enjoying yourself?” ”Yes” (hør for deg lyden av en drøvtygger når Yes blir sagt). Elefant, impala, fugler. De var ikke nok. Vi trengte mer. Hva skjer borti vannet der? Det er to elefanter som leker. Vi var ikke trøtte mer. Denne elefantleken var som en liten fest. Og vi var inviterte. Vi betraktet denne fantastiske situasjonen i en god stund før vi dro videre. Ingenting skjedde. Vi bare satt der. I en båt. Kan være fint det og.

Tilbake på lodgen kjørte vi litt botswansk øl, litt Simba potetgull, samt coca cola. Det var godt. Bilturen tilbake til båten som skulle ta oss til Zambia var ett rent helvete. Åpen bil. Masse fart. Smerter i ansikt. Støl i ansiktet kom vi frem til grensa. Der holdt en av studentene på å bli rygget på av sin egen bil. Hvem det et var nevnes ikke. Alt vi kan si er at det var en gutt. Fra Midt-Norge.

* hoien: stavangersk for veldig lyst til

-Jarle og Hans Kristian-

(nok) En dag full av inntrykk

2010-02-11T09:44:00.000-08:00

Hanne, Gunnhild, Elisabeth og Kirsti utenfor Ethels hjem sammen med to av hennes søte barn.

Etter nok en frisk undervisningsdag på Linda West ble Hanne, Kirsti, Elisabeth og Gunnhild tatt med til praksislærer Ethels hjem. Der møtte vi hennes to viltre, men supersøte gutter. Vi ble også servert lunsj. Helt fantastisk hyggelig! Vi ble videre tatt med på en rundtur i nabolaget hvor vi fikk sett det lokale markedet og legeklinikken. Her fikk vi vite at de bare finnes en ambulanse i hele Livingstone (på rundt 100 000 mennesker!!).

Noen av de mange utrolig søte barna vi møtte i dag. Mange hadde aldri sett en hvit person før.

Vi fikk også deltatt på begravelsen til en slektning av Ethel. Totalt annerledes enn i Norge! Her flytter familie og venner ut alle møblene i huset til den avdøde. De nærmeste sover utenfor boligen, gråter sammen og deler opplevelser om den de har mistet i tre dager fram til begravelsen. Selv om de har mye mindre enn oss er folk her utrolig varme og omtenksomme. En dag i områdene der de mindre heldige i Livingstone bor har vist oss de sterke båndene som oppstår mellom mennesker som ikke har så mye mer enn hverandre. Dette er en dag vi kommer til å huske, og vi ser virkelig fram til at Ethel og Ketty skal ta oss med for å se andre deler av Livingstone.

Lærere i praksis, i Zambia - episode 2

2010-02-11T07:37:00.001-08:00

Klokka er 08.50. Evigunge Helene Colombo Nilsen, og han andre fyren, Hans Kristian Sæterbakk, ser inn i klasserommet til 8b. Det er sol. Det er varmt. Det er Zambia. Religious education. Jødedom og kristendom. Hånd i hånd. Bånd i bånd. Dette skal bli timen hvor elevene utvikler sin viten. Viten om Gud. Viten om Jesus. Sæterbakk sier med sin vakre stemme: ”Good morning”. 52,7% av elevene reiser seg med en bevegelse som kan kalles ”semi-gira”, og undertegnede velger å bruke akkurat dette ordet. Sæterbakk jr. veiver med hendene og roper: ”Good morning”. Elevene skjønner at denne småkjekke trønderen mener alvor og roper: ”GOOD MORNING TO YOU….SIR….TEACHER..FRIEND….VISITOR. Kjekk trønder har mange navn. Hans Kristian velger å godta dette og det hele ender i en elev-lærer samtale hvor begge parter roper til hverandre. Moro? Ja, absolutt. Guttemannen Hans Kristian snakker jødedom. Han kan masse. Kan elevene noe? Vanskelig å si. Hvis de forstår det svarer de ”YES”, og hvis de ikke forstår det svarer de ”YES”. Hans Krisitan har holdt ballen lenge nå. Han velger å kaste ballen til en jente. Jenta er Helene Colombo Nilsen og det er ingen ball. Ballen finnes ikke. Men hun tar den likevel. Kristendom. Alle barna er kristne. Alle tror på Gud. Alle tror på Jesus. Men ingen vet noe om religionen. Solbrune Colombo snakker treenighet. Trehvaforno? Etterhvert innser de små hva som foregår. Dette handler om Faderen. Dette handler om Sønnen. Det finnes også en hellig ånd her. Big moment. Elevene har blitt matet med informasjon. Timen er over. Sæterbakk og Nilsen trekker inn mot biblioteket. De skal planlegge. Plutselig blir Nilsen dehydrert. Noe voldsomt. Hun hallusinerer, hun kaster opp litt, og hun går nesten i bakken (Helene Colombo Nilsen har muligens ikke gjort noe av dette, men forfatter velger å bruke ”action-metoden” for å fange en mulig leser). Trønderen er bekymret. Han får en ide. Han kan være gentleman. Det er nå eller aldri. Vannfylte Sæterbakk plukker opp sekken til ørkentørre Nilsen. De går hjem. Hjem til Jolly Boys. Hjem til Lennart, Penias og Johnatan (de jobber i baren, men av en eller annen grunn har Sæterbakk lært seg navnene til alle der…). Hjem til air-condition (dette gjelder bare Nilsen. Sæterbakk har vifte). Hjem til hvor alle er fremmede, men likevel venner. Sæterbakk titter mot bassenget. Det er en svenske der. Nå begynner dette å bli uinteressant. Blog out.

-Hans Kristian-

Øl, dop og amen

2010-02-08T11:20:00.000-08:00

Hanne og Therese fikk en uventet opplevelse da de besøkte Lubasi Childrens home i Livingstone. Mens guttene spilte fotball, bestemte jentene på barnehjemmet seg for å lage en sketsj som de skulle fremføre for oss. Kort fortalt handlet den om 2 mødre og 2 døtre. De to døtrene dro ut for å drikke øl og kom fulle hjem. Så dro døtrene ut for å plukke en eller annen type blomst til mødrene sine, men når foreldrene luktet på den, så ble de ganske rusa. Noe jentene demonstrerte ganske bra ved måten de danset på. Hele sketsjen endte med at de to døtrene la seg ned på bakken og begynte å riste, mens de bad til Gud om tilgivelse for sine synder. Skuespillerne på denne sketsjen var rundt 9-11 år. Vi satt målløse igjen etter sketsjen, og viste ikke om vi skulle klappe, le eller gråte. Vi må innrømme at vi var litt misunnelig på Jarle som hadde en litt mindre dramatisk opplevese på barnehjemmet, bortsett fra et sår under foten etter den harde fotballøkta med guttene. Resten av tiden på barnehejmmet brukte vi på å hoppet paradis, ha klappeleker og lære jentene noen norske sanger. Det ble en koselig avslutning på besøket og forhåpentligvis skal vi tilbake snart!

Barnehjemmet mottar ingen offentlig støtte og er derfor avhengig av støtte fra lokalsamfunnet og andre donasjoner. Jollyboys er en av støttespillerne. Barnehjemmet har en egen hage hvor de dyrker mat, i tillegg til at de selger smykker og andre småting som ungene har laget.

Med oss på barnehjemmet var det også en famile på fire (2 små barn) som har reist rundt i Afrika i en bil fra 50-tallet, med bagasjen surret på taket og pappesker i bagasjerommet. De har deltatt på et prosjekt der åtte familier har kjørt hver sin etappe fra Nederland til Zambia. Det er spennende å møte nye folk og veldig artig at en småbarnsfamilie legger ut på en såpass utfordrende tur gjennom Afrika.

I dag har alle hatt undervisning for første gang. Dette gikk overraskende bra og vi ser frem til resten av praksisen :)

Hanne og Therese

PS! Nå er forresten kommentarfeltet åpnet så alle kan kommentere. Bruk rubrikken "Anonym", men si gjerne hvem du er :)

Sunset cruise

2010-02-07T10:39:00.000-08:00

(Fra venstre: Jarle, Elisabeth, Helene, Gunnhild, Kirsti, Therese, Hanne og Hans Kristian)

Sunset cruise

What to do on a Saturday night in Livingstone? Vi drar selvfølgelig på Sunset cruise på Zambesi River! Dette innebar blant annet følgende: en lekter, 8 lærerstudenter, bartender Paul og captain Jack Sparrow med roret. Lekteren var uttstyrt med en fantastisk styrekonsoll og påhengsmotor, noe som utgjorde gode 2,5 knop (marsjfart vel og merke). I et som vanlig herlig vær, la vi fra kai og etter ca. 10 min så vi noen ører i vannet. Dette viste seg å være hippos, ca. 7 stk. Alt dette mens bartenderen disket opp med forskjellige drinker; en gin tonic takk, oi se en flodhest er en setning jeg aldri trodde jeg skulle si i dette livet hvertfall. Middagen ble selvfølgelig servert om bord, flodhestpølse og grillet kylling, det hele toppet med en utrolig lei kålsalat (tror man kaller dette skvipet coleslaw). Guttene kjempefornøyd, da vi elsker pølse av anykind, jentene var jenteskeptiske til pølsa som de syntes så rar ut. Dette endte med at the boys fortærte alle jentenes pølser, noe som var heilt greit for dem. Kvelden på Zambesi river ble avsluttet med en skjærende falsk ”Ja, vi elsker dette landet” etter ønske fra barkeeper Paul, noe som var virket veldig passende på akkurat det tidspunktet…Ingen så solnedgangen, utenom Gunnhild som tok et vakkert bilde den glovarme vårdagen i februar.

Håper ingen fryser hjemme, HAHA!

Matematikkprøve på en lørdag

2010-02-06T05:37:00.000-08:00

Lørdagen startet tidlig for Jarle, Therese og elevene og lærerne på Nalituwe. 8.klasse skulle blant annet ha en matematikkprøve i 8 tida "in African time" :) Prøven besto i hovedsak av 7 spørsmål som læreren hadde laget. Elevene må lære å jobbe etter en viss tid, så derfor skulle de bare bruke 20 minutter på denne prøven. Ganske mange av elevene kom bare til spørsmål 2, og da var det fremdeles mange som ikke hadde svart korrekt på spørsmålene. Nå har ikke vi skrevet opp statistikk over de fire klassene, men hadde dette vært resultatet i Norge etter en nasjonal prøve, så trur jeg det hadde blitt stilt store spørsmålstegn med denne skolen og måten å undervise på. Det skal nevnes at elevene startet skoleåret for noen uker siden, så de er altså ferske i 8.klasse, i tillegg er det stor mangel på konkretiseringsmateriell (tavleundervisning er mest brukt). Men tiltross for at det er lite konkretiseringsmateriell er læreren umåtelig flink til å forklare elevene det de holder på med, utfordre dem og la elevene jobbe i grupper. Selv om det var få svar på prøven som elevene hadde rett på, hadde de derimot skrevet veldig fint dersom en legger vekt på penskrift og bruk av linjaler.

De to første spørsmålene (og muligens også de letteste spørsmålene) var:
1. Find the perimeter and area of the following;
a) Rectangle whose length is 20 cm and bredth is 11cm
b) Rectangle whose length is 12 m and breadth is 10m
c) Rectangle whose length is 0,5mm and 8mm

2. Convert 0,24m til cm

Mange blandet formlene for areal og omkrets. Noe som kan komme blant annet av at elevene har undervisningen på engelsk, mens de snakker et annet språk utenfor skolen. Neste uke starter Jarle og jeg undervisningen i 8.trinn. Da skal vi ha stasjonsundervisning om brøk. Men det er helt klart at vi må ha en repetisjonsøkt om målinger på en av stasjonene. Da skal vi måle lengder ol. av ulike figurer vi har klippet ut (tangram), finne areal og omkrets av de, for så å sette sammen disse ulike figurene til f.eks en katt. Og se på om areal og omkrets forandrer seg. Dette trur vi kan være en fin øvelse for at elevene kan øke forståelsen sin for begrepene som måling innebærer.

Her er et bilde fra Jollyboys Backpackers. Stedet som er vårt hjem i 6 uker :)

-Therese-

The boys going for golf!

2010-02-06T02:28:00.000-08:00

Mr. Hans Kristian og Mr. Jarle er gjerne ikke kjent for å være så veldig snobbete typer med rutete gensere og pannebånd rundt sitt nyblekete hår, men vi kan likevel finne p å gå å spille golf en dag i Zambia, the real Africa. Etter å ha gått seg vill igjen, ble vi vist veien til golfbanen av en meget beruset, men fremdeles meget hyggelig zambesier. Veien han viste gutta boys var gjerne ikke den mest turistvennlige, vi krysset en slags kloakkgang og noen togskinner, men vi fant da golfklubben til slutt. Der leide vi klubber, caddie og en crazy gang med baller og spurtet bort til "driving rangen" som var lokalisert i skyggen under et tre. Hele moroa kostet 30 000 kwascha (ca.39 kr), hvis vi ser bort i fra driveren Hans Kristian var så uheldig å ødelegge (ca.250 kr).

Jeg skal innrømme at jeg ikke vet helt hvordan golfprisene er i vårt kjære hjemland, men jeg tror dette var relativt billig (hvertfall hvis vi ser bort i fra driveren, (haha)), noe som gjorde at to slasker med caps og solbriller følte seg riktig så velkommne på fairwayen og alt det der.

Neste gang går vi for 18 hull!! No problem in Zambia.

Fire lærerstudenter. En seremoni. Mange inntrykk

2010-02-05T07:36:00.000-08:00

Klokken er 07.00. Fire småtrøtte lærerstudenter står oppstilt på et steinpodium i skolegården på Nalituwe basic school. Ca. 1000 (personlig mening) elever står og ser på dem. Det er spennende. Hva skal skje? En stk. elev kommer opp. Fredagsbønnen er i gang. Eleven er ivrig. De andre elevene smiler, ler, roper, klapper og ber med denne modige gutten, som tydeligvis vet hvordan man skal tale til store forsamlinger. Bak han står fortsatt de fire lærerstudentene lett måpende, imponert over ferdighetene til dette guttebarnet. Talen ender i et synkront ”amen” og den modige eleven går ned. Nå har tiden kommet. De fire lærerstudentene skal introduseres for denne gigantiske forsamlingen. Rektor tar tak i Jarle Torkelsen, som velger å løfte armene i ren begeistring over å bli valgt først. Elevene ler og klapper. Dette er stort. Veldig stort! Rektor, som er betydelig mindre på lengebarometeret, forteller om Jarles kunnskaper og oppfordrer elevene ved Nalituwe til å bruke Jarle for det han er verdt. Plutselig tar rektor, Stephania, tak i Hans Kristian Sæterbakk. Hans Kristian er ganske lang.

Elevene ler. ”Spør Hans Kristian om religion”, sier rektor. Hans Kristian tenker: ”Dette er flott!” Helene Colombo Nilsen entrer mer eller mindre frivillig fremste rekke. Også hun kan alt om religion, noe Stephania påpeker umiddelbart. Helene er fornøyd. Therese Ananiassen Gjerde er sistemann ut. Elevene klapper og ler fortsatt. For en dag! Therese er ekspert på matematikk og science. Elevene blir elleville. Fire eksperter, fire uker, fire tusen barn (sånn ca.). Seremonien er over. På vei ned fra steinpodiet blir fire fornøyde lærerstudenter møtt med hilsende hender. Jarle og Hans Kristian tror de er fotballstjerner og velger ”high five” løsningen, mens Helene og Therese fortsatt forstår at de er lærere og velger en mer raffinert metode med en ”hand shake”. Motivasjonen er på topp. Planleggingen blir topp. Praksisen blir topp. Zambia er topp. Hva vil skje videre? Følg med i neste episode av ”Lærere i praksis, i Zambia”. Helene og Hans Kristian sier god kveld, god natt. Kjør forsiktig!

-Helene og Hans Kristian-

Litt om de forste dagene paa Nalituwe

2010-02-04T06:25:00.000-08:00

Hallais!

Da har vi kommet trygt tilbake fra Jollyboys etter vaar andre dag ved Naituwe Primary School, etter en innholdsrik dag med observasjon av science, maths and rle, samt skolekoroving. Frokost ble selfolgelig inntatt paa rektors kontor (som vanlig(!)) der det ble servert nystekte scones og egg. Kjenner jeg kan bli vant til den tradisjonen og vil satse hardt for aa bringe den med meg hjem igjen. Men det skal innrommes at det er litt rart aa bli vasket pa hendene av rektor hver morgen.

Ellers hadde vi en liten episode paa vei til skolen i dag, forste dag vi skulle finne veien selv. The boys, kanskje med undertegnede i spissen, var veldig sikre paa hvilken vei vi skulle gaa, noe som endte men en liten omvei paa ca. 45.min (det skal ta ca 15 min aa gaa). Men africantime er gode greier, da vi endwelig kom frem ble vi mott med lettelse, smil, latter og litt fortjent erting fra administrasjonen.

Therese og Jarle skal undervise klasse 8a og 8c i matematikk, de er henholdsvis 42 og 48 i klasserommet, men det ordner seg nok fint. Satser aa innfore Nylund-metoden fra mandag av:)

Hans Kristian og Helene skal ha klasse 8b i RLE, der de vil ta tak i den svaert saa subjektive maaten aa undervise spesielt om kristendommen paa, og vil dermed undervise om de andre verdensreligonene samt diskutere hva begrepet religion egentlig betyr for den enkelte.

More to come!

-Jarle-

Some pictures from today lessons:

På grunn av mangel på konkretiseringsmateriell ble kokende vann illustrert på tavla med en fin tegning.

Gruppearbeid er noe læreren i matematikk liker godt, og elevene var svært engasjerte.

Vi gleder oss til å undervise:)

-Therese-

2010-02-04T02:06:00.000-08:00

Nå har Hanne og Kirsti akkurat kommet hjem fra skolen. Vi stod opp før hanen galet, altså 05.30, og så tidlig må vi stå opp hver dag (!) Vi bruer ca 30 min til skolen, i behagelig afrikatempo. Vi skal tilbake til skolen om to timer for da kommer elevene tilbake for å rydde klasserommet og i skolegården, litt spesielt med tanke på at noen av eleven har lang skolevei. I dag var det andre dagen med observasjon og vi har altså verdens koseligste praksislærer. Hun er så glad for at vi er her og veldig entusiastisk. Vi er på 4. trinn og det er rundt 30 elever i klassen. Ungene er veldig søte og siden vi er hvite er vi en liten attraksjon i skolegården og blir til stadighet overfalt av unger som skal holde i hender og ta på håret osv. Undervisningen minner mye om den hjemme, med noen vesentlige forskjeller. Gjentakelser er populært her, de gjentar alt sinnsykt mange ganger, virker som om det rett og slett er en del av kulturen. Det er ikke alle elevene som er like stødige i engelsk og all undervisningen foregår på engelsk så vi lurer litt på hvor mye de forstår. Når de ikke får til en oppgave er det vanskelig å vite om det er fordi den rett og slett er litt vanskelig eller om det er pga språket. På mandag skal vi begynne å undervise selv og vi er veldig spente. Hanne skal ha Creativity and technology studies og engelsk, Kirsti skal ha matte og naturfag.

Det må forresten nevnes at vi fire spiser frokost på rektors kontor sammen med rektor. Dette skal vi gjøre hver dag. De setter stor pris på at vi er her og dette er en måte å vise gjestfriheten deres. De er alle veldig kristne og ber før alle måltider og det er jo en fin tradisjon for de, men vi ble litt paffe når det plutselig ble vår tur til å be. Vi klarte å ro oss vekk fra det første gangen, men i dag måtte Kirsti (humanisten) til pers. Så da ble det bordbønn og i morgen er det Gunnhild sin tur. Vi gleder oss :)

Første møte med elevene

2010-02-03T11:04:00.000-08:00

Her kommer et lite innblikk fra Elisabeth og Gunnhilds første dag ved Linda West. Vi møtte 28 spente elever i 5. klasse. Disse nydelige elevene skal vi få være lærere for i de neste fire ukene. Det første innrykket er preget av de store forskjellene fra det vi er vant med fra undervisningen i Norge, samtidig som vi ser at mye er annerledes enn det tidligere studenter fra Rotvoll har beskrevet. Vi håper og tror vi bringer med oss inspirasjon fra Rotvoll, i tillegg til at vi får tatt med oss nyttige erfaringer her fra Livingstone.

Vi føler oss tatt godt vare på av både rektor, praksislærer og elever, og vi ser fram til å starte lærerpraksisen i neste uke. Alt er helt supert og vi trives både på skolen og på Jollyboys. Tid er et relativt begrep, også her i Zambia. Vi tar det chill på zambisk vis;)

Elisabeth og Gunnhild

2010-02-02T10:21:00.000-08:00

Våre første dager i Zambia
Etter å ha blitt møtt på flyplassen av rektorer og lærere ved våre to praksisskoler Nalituwe og Linda West, har vi hatt to, litt slitsomme, men helt fantastiske dager her i Livingstone.
Det er ikke bare nesten, men helt utrolig rørende hvor godt vi blir tatt vare på av våre verter. De viser oss alt det Livingstone har å by på, og de inkluderer oss virkelig i en stor zambisk familie. Elevene ved begge skolene hilste oss i dag med vakker sang, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med dem. Vi har allerede blitt våte i Victoria falls, og Jarle toppet like gjerne det hele med å hoppe ned fra brua mellom Zambia og Zimbabwe.
I morgen starter vi praksis med observasjon ved skolene. Vi gleder oss!

Victoria falls :)

2010-02-02T10:12:00.000-08:00

Her er nesten hele gjengen samlet, alle disse pluss noen til fikk plass i en (!) bil, en toyota hiace. Bildet er tatt på stien bort til Victoria falls, rett før alle ble gjennombløte :)

Etter en natt på flyet sitter en sliten gjeng på flyplassen i Johannesburg.. Livingstone neste!

2010-02-01T10:13:00.000-08:00

De reisende

2010-01-31T06:31:00.000-08:00

De reisende er forresten: Hanne Mathiesen, Kirsti Sparbo(?), Elisabeth Nordmo, Gunnhild Saksvik, Helene COLOMBO Nilsen, Hans Kristian Saeterbakk, Therese Ananiassen Gjerde og Jarle Torkelsen.

Har naa ankommet Heathrow, og skal vente her i ca. 3,5 time til, yeeeah.

Status: alle har det bra, jentene er aa handler tror jeg, guttene har spist hamburger og skal snart se Arsenal- Man Utd.

-Jarle-

Aldri vært så nærme så vi er nå!

2010-01-30T06:07:00.000-08:00

Da sitter vi på gjerdet mens vi venter på å fly til Oslo, 1.etappe på vår allmighty journey to Livingstone. Reiser først til London i morgen, før vi regner med å lande i Zambia ca. kl. 12. Det skulle bli en reise på omtrent 24 timer, noe som iallefall er det lengste jeg har reist noen gang. Fått stalltips for å sovne på fly, en øl og en GT, gjerne spedd på med bittelitt rød- eller hvitvin. Det tror jeg undertegnede skal få til...Ellers har vi pakket i flere uker, hvertfall jentene, slik at ingenting skulle være glemt. Guttene tar det litt mer med ro, siden de regner med at det meste ordner seg til slutt.

Til slutt så kan det bemerkes at vi skal prøve å oppdatere bloggen så ofte som mulig, men vi er ikke helt sikre på hvor mye og hvor god internettmulighetene er på Jollyboys, der vi skal bo.

Forøvrig 7,5 vintergrader i Trondheim i dag; HAHA!!

-Jarle-

En måned til!

2009-12-30T14:40:00.001-08:00

En måned til den store reisen starter!

31.januar 2010 setter 8 spente studenter fra Rotvoll (lærerskolen i Trondheim) kursen mot Livingstone i Zambia. Der skal vi undervise på to skoler, være studenter på en Zambisk lærerskole, dra på safari i Botswana og bli våte i Victoriafalls (Grensa ved Zimbabwe):) Vi gleder oss veldig til å reise og til å bli kjent med en annen kultur, en annen skole, et annet land og helt nye mennesker:)

Håper du vil følge med oss på turen:)

-Therese-