Chobe, the best two days and one night in our lives!

  
Jippikajeeeei!

Da har the boys fått ansvaret for å skrive om helgas eskapader i Botswanas bush.

Are you ready? Flottings!

Dag 1:

Fredag 12. februar 2010 ble vi nok en gang stuet sammen i en Toyota Hiace med kurs mot Chobe National Park i Botswana. Uret viste 6.45 A.M, noe jentene fra Linda West syntes var luksus, da de må stå opp latterlig tidlig til vanlig. Nalituwe folket syntes derimot dette var litt tidlig, men ingen sure miner; ut på safari, aldri sur!

Etter ca. en times kjøretur i 125 km/t ankom vi grensa og fikk våre stempel i passet. Stempel i passet er kult, og grensevaktene her nede liker veldig godt å bruke stempelet sitt. Nordmenn slipper også de lange køene, ”den lille røde” (uten sammenligning for øvrig) sluser oss igjennom de største folkemengder. For å nå the promised land (Botswana i denne historien), måtte vi først krysse Zambesi river med speedbåt. Jarle liker veldig godt å kjøre båt, og meldte seg derfor sporenstreks til å være matros, noe som ble møtt med skepsis fra jentene og latter fra kapteinen.

Etter å ha krysset Zambesi river ble vi stablet opp i en safari bil og kjørt til Chobe Safari Lounge. Etter litt kluss med betaling og sånn, ble vi vist til en flott lekter med to påhengsmotorer à 60 hester der captain Mofat regjerte.

Elva vi nå skulle på boatcruise på het nå Chobe river, en svær elv som sannsynligvis starter i Angola og som renner igjenom store deler av Botswana. Fra denne farkomsten begynte vi straks å spotte diverse dyr, Jarle var faktisk den første som så en krokodille og var dermed i et strålende humør resten av dagen.

Flodhester, eller hippopotamus om du vil, ble også observert overalt, sammen med elefanter, impala, kodo og en hel gjeng med rare fugler (blant annet snakebirds for den som er spesielt interesserte). Etter 2,5 time takket vi captain Mofat for turen, God bless you to og alt det der; nå var det nemlig tid for roadsafari i en sånn stilig bil.

Etter at åtte lærerstudenter og to legestudenter fra Kansas City hadde krabbet opp i bilen, var vi omsider klare for en biltur i alle fall undertegnede sent vil glemme. For at dette innlegget ikke skal vinne vm i langt blogginnlegg, velger jeg å oppsumere kjapt:

Tidspunkt etter oppstart           Dyr                                                            

5 min                                             Elefanter                                                  
6 min                                            Buffalo, elefanter, vortesvin                  
15 min                                          Impala                                                      

16 min                                Fugler                                                              
30 min                               Flodhest, krokodiller, sebra                          
40 min                               Apekatter                                                        
1 time                                Kodo, øreesel (husker ikke navnet)             

1,5 time                                                Giraffer; beste dyret!

2 timer Elefanter tre meter fra bilen! 

og sånn som dette kunne jeg holdt på until the end of time, men poenget jeg prøver å få frem, er at vi så helt latterlig mye dyr hele tiden. Så da vi tilslutt ankom leirplassen var vi slitne i både rygg og øyer etter en 4 timers kjøretur med synsorganene på stilk. Fantastisk!

Natt i bushen

Leirplassen var dekket og klar da vi ankom, kongelige telt med madrass og dyne(!) til alle som ikke ville sove ute (noe som ingen var veldig hoine* på).

Middagsmaten ble servert på glasstallerkner, biff stroganoff akkompagnert av rød- eller hvitvin etter hva man foretrakk. Måltidet ble avsluttet av at den ene botwsanske(?) guiden, med verdens mest maskuline stemme may I add, ønsket oss en god natt: ” If you are planning to go on the toilet in the night, I advice you to use flashligths to check your enviroment before you og outside the tent. If it is a impala, just go, if it is a hyena, just go..”, veldig grov latter her før han tilføyer lattermildt at han iallefall ikke er redd for hyener, “ Anyways I hope I see everyone one of you alive in the morning! Good night guys!”

Andre dag

Hans Kristians dag startet som vanlig. En liten kaffe. En banan. Åja, det bør nevnes at inntaket av disse godhetene ble observert av en bøffel som stod to girafflengder unna.

Klokka var 05.30 AM og morgenglade studenter poppet ut av teltene sine. En ny dag. Nye muligheter. Vi fortalte guiden at vi ikke hadde tatt i bruk do-fasilitetene i løpet av natta. Guiden (med en stemme som kan karakteriseres som j**** grov) responderte med: ”That’s why you’re alive.”

Klamme, svette og røde kropper satt seg i bilen. I dag var oppdraget klart. Vi skulle finne løver. Å finne løver er ikke som å finne en Rema 1000-butikk i Norge, fordi Rema 1000 er ganske enkelt å finne i Norge. Å finne en Rema 1000 i Botswana derimot er vanskelig. Det er også vanskelig å finne løver. Vi kjørte bortover veiene som for lengst hadde tatt knekken på guttenes six-pack (det vil ikke bli vist bilder av guttenes six-pack). Plutselig spotter vi en viss mengde biler som står i ro lenger framme. Kan dette være noe interessant? Dette er selvfølgelig noe interessant, fordi man skriver bare viktige ting på blogg. 30 fot fra bilen ligger en død elefant. Døde elefanter blir konsumert av blant annet løver. Guiden er gira. Han har sett løven og peker. Hans Kristian snur seg ivrig og spotter en busk. Busk. Mange busker i Afrika. Bak busken ligger det en løve, men på grunn av parkeringen av bilen, samt et forbud mot å bevege seg i bilen, blir det bare grønn busk. Jentene har sett hodet på løven. De synes det er fantastisk. De velger og dele dette med Nordmo, Torkelsen og Sæterbakk som ser en busk. Sæterbakk klatrer over ryggen til Mathisen og Sparbo (Kirsti). Løvehode! I 3,7 sekunder smadres blikket inn i løvens hode før løven velger å takke for seg, snur seg bort og trekker seg ut av rampelyset. Like etter ser vi et ekorn. Konge…

Til brunsj var det egg og bacon (trenger ikke si mer om det. Ganske udramatisk)

Etter brunsj kjørt guiden oss tilbake til Safari lodgen. Der kunne de åtte små igjen få satt stump på porselen. Fine do. Meget fine do. Det var på tide med den andre båtturen. Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å få oss like gira som dagen før. Hadde sett de før lissom. ”Are you enjoying yourself?” ”Yes” (hør for deg lyden av en drøvtygger når Yes blir sagt). Elefant, impala, fugler. De var ikke nok. Vi trengte mer. Hva skjer borti vannet der? Det er to elefanter som leker. Vi var ikke trøtte mer. Denne elefantleken var som en liten fest. Og vi var inviterte. Vi betraktet denne fantastiske situasjonen i en god stund før vi dro videre. Ingenting skjedde. Vi bare satt der. I en båt. Kan være fint det og. 

Tilbake på lodgen kjørte vi litt botswansk øl, litt Simba potetgull, samt coca cola. Det var godt. Bilturen tilbake til båten som skulle ta oss til Zambia var ett rent helvete. Åpen bil. Masse fart. Smerter i ansikt. Støl i ansiktet kom vi frem til grensa. Der holdt en av studentene på å bli rygget på av sin egen bil. Hvem det et var nevnes ikke. Alt vi kan si er at det var en gutt. Fra Midt-Norge.

* hoien: stavangersk for veldig lyst til

-Jarle og Hans Kristian-