Nå har Hanne og Kirsti akkurat kommet hjem fra skolen. Vi stod opp før hanen galet, altså 05.30, og så tidlig må vi stå opp hver dag (!) Vi bruer ca 30 min til skolen, i behagelig afrikatempo. Vi skal tilbake til skolen om to timer for da kommer elevene tilbake for å rydde klasserommet og i skolegården, litt spesielt med tanke på at noen av eleven har lang skolevei. I dag var det andre dagen med observasjon og vi har altså verdens koseligste praksislærer. Hun er så glad for at vi er her og veldig entusiastisk. Vi er på 4. trinn og det er rundt 30 elever i klassen. Ungene er veldig søte og siden vi er hvite er vi en liten attraksjon i skolegården og blir til stadighet overfalt av unger som skal holde i hender og ta på håret osv. Undervisningen minner mye om den hjemme, med noen vesentlige forskjeller. Gjentakelser er populært her, de gjentar alt sinnsykt mange ganger, virker som om det rett og slett er en del av kulturen. Det er ikke alle elevene som er like stødige i engelsk og all undervisningen foregår på engelsk så vi lurer litt på hvor mye de forstår. Når de ikke får til en oppgave er det vanskelig å vite om det er fordi den rett og slett er litt vanskelig eller om det er pga språket. På mandag skal vi begynne å undervise selv og vi er veldig spente. Hanne skal ha Creativity and technology studies og engelsk, Kirsti skal ha matte og naturfag.

Det må forresten nevnes at vi fire spiser frokost på rektors kontor sammen med rektor. Dette skal vi gjøre hver dag. De setter stor pris på at vi er her og dette er en måte å vise gjestfriheten deres. De er alle veldig kristne og ber før alle måltider og det er jo en fin tradisjon for de, men vi ble litt paffe når det plutselig ble vår tur til å be. Vi klarte å ro oss vekk fra det første gangen, men i dag måtte Kirsti (humanisten) til pers. Så da ble det bordbønn og i morgen er det Gunnhild sin tur. Vi gleder oss :)