Lærere i praksis, i Zambia - episode 2

Klokka er 08.50. Evigunge Helene Colombo Nilsen, og han andre fyren, Hans Kristian Sæterbakk, ser inn i klasserommet til 8b. Det er sol. Det er varmt. Det er Zambia. Religious education. Jødedom og kristendom. Hånd i hånd. Bånd i bånd. Dette skal bli timen hvor elevene utvikler sin viten. Viten om Gud. Viten om Jesus. Sæterbakk sier med sin vakre stemme: ”Good morning”. 52,7% av elevene reiser seg med en bevegelse som kan kalles ”semi-gira”, og undertegnede velger å bruke akkurat dette ordet. Sæterbakk jr. veiver med hendene og roper: ”Good morning”. Elevene skjønner at denne småkjekke trønderen mener alvor og roper: ”GOOD MORNING TO YOU….SIR….TEACHER..FRIEND….VISITOR. Kjekk trønder har mange navn. Hans Kristian velger å godta dette og det hele ender i en elev-lærer samtale hvor begge parter roper til hverandre. Moro? Ja, absolutt. Guttemannen Hans Kristian snakker jødedom. Han kan masse. Kan elevene noe? Vanskelig å si. Hvis de forstår det svarer de ”YES”, og hvis de ikke forstår det svarer de ”YES”. Hans Krisitan har holdt ballen lenge nå. Han velger å kaste ballen til en jente. Jenta er Helene Colombo Nilsen og det er ingen ball. Ballen finnes ikke. Men hun tar den likevel. Kristendom. Alle barna er kristne. Alle tror på Gud. Alle tror på Jesus. Men ingen vet noe om religionen. Solbrune Colombo snakker treenighet. Trehvaforno? Etterhvert innser de små hva som foregår. Dette handler om Faderen. Dette handler om Sønnen. Det finnes også en hellig ånd her. Big moment. Elevene har blitt matet med informasjon. Timen er over. Sæterbakk og Nilsen trekker inn mot biblioteket. De skal planlegge. Plutselig blir Nilsen dehydrert. Noe voldsomt. Hun hallusinerer, hun kaster opp litt, og hun går nesten i bakken (Helene Colombo Nilsen har muligens ikke gjort noe av dette, men forfatter velger å bruke ”action-metoden” for å fange en mulig leser). Trønderen er bekymret. Han får en ide. Han kan være gentleman. Det er nå eller aldri. Vannfylte Sæterbakk plukker opp sekken til ørkentørre Nilsen. De går hjem. Hjem til Jolly Boys. Hjem til Lennart, Penias og Johnatan (de jobber i baren, men av en eller annen grunn har Sæterbakk lært seg navnene til alle der…). Hjem til air-condition (dette gjelder bare Nilsen. Sæterbakk har vifte). Hjem til hvor alle er fremmede, men likevel venner. Sæterbakk titter mot bassenget. Det er en svenske der. Nå begynner dette å bli uinteressant. Blog out.

-Hans Kristian-